Ingen ting varer evig.

Ingen ting varer evig. I likhet med trær vokser ikke oljeplattformer inn i himmelen.
«Jobber forsvinner. Kronen stuper. Oljeprisen faller. Handelen fortviler. Men FRP – finansminister er ikke bekymret». Dette kom tydelig frem i Dagens Næringsliv sist uke og denne uke.

Fem ganger i intervjuet med avisen understreket finansminister Siv Jensen (Frp) at «det er ingen krise». Skal vi tro på det, eller er det et forsøk på å ikke skape frykt og bekymring eller handler det om uvitenhet??
Det kinesiske ordet for krise består av to tegn. Det ene står for fare og det andre for muligheter.

De voldsomme investeringene i olje og gass har stått i veien for en god klimapolitikk. Mens Norge er blant de beste i verden på å utvinne olje og gass, er vi et u-land når det gjelder utviklingen av fornybar energi.

Det norske oljefondet er et av verdens aller største investeringsfond på svimlende 6.200 milliarder kroner.
Statsfinansene faller ikke sammen selv om oljeprisen ramler ned. Tidligere regjeringer skal ha plusspoeng for at de har vært framsynte nok til å sette oljepengene på bok. I motsetning til Russland, som bruker hver eneste oljerubel og derfor har havnet i voldsomme økonomiske problemer, har Norge spart oljekronene i fond.

Den franske økonomen Thomas Piketty har med et betydelig snev av ironi sagt at med et slikt fond kan Norge leve resten av livet som rentenist.
Men det må aldri bli noen sovepute for bortskjemte nordmenn.

Arbeidsløshet er roten til det vonde og økonomiske spøkelset som nå dukker opp i kjølvannet av nedturen i oljebransjen. Ledigheten der kan smitte over på resten av økonomien. Finansministeren må ikke slå seg til ro med at oljefondet redder statsfinansene. Hun bør utarbeide en plan som kan settes ut i livet hvis det blir virkelig dårlige tider.

Økningen i arbeidsløsheten kan møtes ved å bruke en større del av avkastningen av oljefondet på helsesektoren, skole, forskning og samferdsel. Krise byr som sagt også på nye muligheter. I nedgangstider må man satse hvis man har penger på bok. Ikke spare seg til fant.

Da sentralbanksjef Øystein Olsen rykket ut med å sette renta ned til 1,25 prosent, var ikke det som ledd i en naturlig omstilling av økonomien. Det var et krisetiltak. Sentralbanksjefen begrunnet rentenedgangen med fallet i oljeprisen og dystre økonomiske utsikter. Olsen ville likevel ikke kalle det krise, til tross for at Norges Bank ikke har operert med lavere rente siden finanskrisen i 2009. Den gangen var Norge virkelig ille ute. Vi får stole på sentralbanksjef Olsens og finansminister Jensens ord om at det ikke er noen alvorlig krise i Norge nå. Var det Politiske klima og miljø bedre rustet til å ta en krise i 2009, det genstår å se.

Tiden får vise og trøsten er alltid, med nedgang kommer det alltid en opptur etter.