Aurskog legekontor får sine kommentarer i lokalavisen, men,,,også Løken Legekontor bør se seg i speilet.

At man må vente syv uker på time for «en årlig helsesjekk» mener vi ikke er urimelig, skriver lege Vigdis Borstad i et leserinnlegg i Indre.

Jeg trodde det var slik at de aller fleste personer ringer lege for å få hjelp til noe de mener er feil. Ikke ringe for en helsesjekk?
Samtidig om en ringer for årlig helsesjekk så er vel 7 uker noe lenge å vente.

At telefon ikke tas, er rett og slett manglende respekt og kan ikke bortforklares.Det må være flaut å få kommentarer rundt dette.
Vi har to personer i resepsjonen som kun tar telefoner. Med et enkelt regnestykke, er det åpenbart for de fleste at; om vi skal ta alle telefoner innen to minutter, så kan ikke hver samtale vare lenger enn to minutter! Svært få av de som ringer, ofrer dette en tanke. De kan ofte bruke fem minutter på regulær utskjelling av de ansatte, fordi de har ventet lenge, før de kommer til poenget.
Sitat fra Vigdis Borstad

Forstå dette den som kan.

5 minutter på regulær utskjelling, dette er vel et varsel om et problem? Ville vel bedret både arbeidsdag, trivsel og glede for den som ringer og for den som tar telefon.Ansvarlig må ta ansvaret for at telefoner tas.

Løken Legekontor skal heller ikke gå fri når det gjelder å ta telefon til rett tid.
Ansvarlig må ta ansvaret for at telefoner tas.
På Løken sitter også pasienter i en gang og venter på at legen kommer og henter deg, Ikke venterom, men i en korridor? Er det brannteknisk lovlig?, Er det ikke manglende respekt for pasientene å måtte vente i en Gang/korridor?.

Et varsko generelt kommer fra:

Dette skrev MARTHE SOFIE TRÆTTEBERG, som jeg har fått lov å legge ut og bør leses.
«I mine papirer blir jeg beskrevet som en stressa unge uten kognitive evner»«

Vi ønsker det beste for våre pasienter. Men når dette er sagt; vi ønsker ikke først og fremst å være en «bedrift» med god «kundebehandling». Vi ønsker at vårt fokus skal være god og riktig helsehjelp til pasienter som trenger det».

Dette er et direkte sitat av Vigdis Borstad på vegne av Aurskog Legekontor. Og jeg vet ikke når denne politikken ble innført, men jeg kan ikke huske å ha møtt denne innstillingen da jeg for et halvt år tilbake ble sendt hjem med pustebesvær – da uten å ha møtt en lege.

Da jeg, med feber, gårsdagens matrester i munnviken, skjeløyd og pesende kom inn på legekontoret tilbake i april/mai ble jeg møtt av resepsjonistene ved Aurskog Legekontor. For øvrig ble jeg også møtt av et fullt venterom. Hosting, grønne fjes og gråtende barn – en hel horde av syke mennesker som hadde blitt lovet hjelp uten å se en eneste lege de siste tre timene.

De ufaglærte resepsjonistene gjorde da en helhetlig vurdering av min helsetilstand og medisinske historie, for så å dømme meg langt friskere enn alle de andre i venterommet.

Derfor fikk jeg – ei jente på 18, beskjed om å reise hjem.

Uten å ha møtt en lege.

Fire ganger kommer jeg tilbake i løpet av de fire neste månedene. Høy feber, oppkast og utmattelse. Tre ganger fikk jeg se lege. To ganger ble det tatt CRP-måling. To infeksjoner ble funnet, og samtlige ganger fikk jeg beskjed om å reise hjem og hvile.

Miltskade og ME er de mest kjente farene ved å behandle kyssesyken, eller mononukleose som det heter, feil. Og med symptomer som var influensalignende, halsbetennelse, hovne lymfekjertler under armene, feber, sterke hodepiner og utslett, er det ikke annet enn uforsvarlig at ingen kom på tanken å ta én eneste blodprøve.

Ikke før fem måneder etter første legebesøk blir det tatt en blodprøve. Der oppdages det antistoffer etter gjennomgått kyssesyke. Det etter å ha blitt oppfordret til å prøve fysisk aktivitet. Det etter å ha blitt møtt i døra på legekontoret og sendt hjem. Det etter å ha blitt avfeid som hypokonder.

I mine papirer, har en lege som ikke er min fastlege, skrevet ordene «svært bekymret for egen helse». I mine papirer blir jeg beskrevet som en stressa unge uten kognitive evner.

Hvordan er det greit at en 18 åring må krangle med legen sin for å få gjennomført prøver?

Hvordan er det greit at jeg skal føle meg ydmyket for å ha tatt ansvar for egen helse?

Hvorfor må jeg ta et sånt ansvar for min egen helse? Hvorfor blir jeg umyndiggjort i det øyeblikket jeg går inn døren til venterommet?

Og hvem i alle dager har gitt resepsjonister uten legeutdanning retten til å vurdere enkeltmenneskets helsetilstand?

Hadde det ikke vært for at fastlegen min er brilliant, så hadde ikke Aurskog Legekontor vært bryet verdt. For én ting er klart, ”kundebehandling” er helt tydelig ikke deres hovedfokus. Men jeg som pasient kan ikke si at deres vurdering av hvilke pasienter som trenger god og riktig helsehjelp, eller ikke, oppfattes som hovedfokus heller.

En ting er å vente sju uker på en årlig helsesjekk, men å vente fem måneder på å få behandling for en sykdom som kan være alvorlig foruten, det er faktisk urimelig.