Regjeringens perspektivmelding er nå til behandling i Stortinget.



KOMMENTAR

Her trekkes de lange linjene opp for framtidige politiske valg. Dette dokumentet gikk i tidligere tider under navnet langtidsprogrammet, som nok er en mer dekkende beskrivelse.

I år legger Arbeiderpartiet inn flere merknader i denne stortingsmeldingen enn det som er vanlig, og dermed kan det største opposisjonspartiet presentere et omfattende alternativ til regjeringens perspektivmelding.

– Når du leser regjeringens melding, er det påfallende mangel på samsvar mellom analysene og den politikken som regjeringen går til valg på, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Marianne Marthinsen, til avisen Klassekampen. Hun er stort sett enig i analysedelen fra Finansdepartementet, som etter hennes mening trekker opp et dystert bilde av finansieringsutfordringene som velferdsstaten står overfor.

På denne bakgrunn kan vi lese følgende i Arbeiderpartiets alternativ: «Betydningen av hvilken skattepolitikk som føres er knapt omtalt i perspektivmeldingen, til tross for at dette bør være et viktig område for en målrettet fordelingspolitikk». Regjeringen innrømmer selv at det kan bli vanskelig å få de økonomiske endene til å møtes om noen år. Politikerne vil mangle fem milliarder kroner årlig fra 2030 og utover. Men gapet kan fort bli større dersom det blir gitt nye skattelettelser i årene framover. Et slikt scenario er nemlig ikke beregnet.

«Det er lagt til grunn uendret skatte- og avgiftsnivå som en teknisk forutsetning», har Siv Jensen tørt svart når hun blir konfrontert med dette. Regjeringen nøyer seg med å presentere scenarioer med effektivisering av offentlig sektor, økt sysselsetting og høyere skatter. Men lavere skatter er altså ikke med. Selv om Høyre og Frp går til valg på store skattelettelser, som dessverre ikke er tallfestet.

Det må kuttes i visse utgifter, og skattene må settes noe opp.
Ap-leder Jonas Gahr Støre er forbilledlig klar på at Ap må øke skattene med inntil 15 milliarder kroner. Dette må ses i lys av at regjeringen har senket skattene med 21 milliarder. Vi går nemlig trangere tider i møte. Oljeinntektene avtar, og eldrebølgen kommer rullende i form av at det blir færre yrkesaktive per pensjonist. Da kan ikke politikerne fortsette å love mer penger til alle gode formål. Det må kuttes i visse utgifter, og skattene må settes noe opp.

Regjeringens melding og Arbeiderpartiets alternativ bør danne et godt grunnlag for den kommende valgkampen. Her ser vi klarere skillelinjer enn det som framkommer når vi bare leser partienes programmer. Vi merker oss også at de borgerlige partiene ikke står like samlet som foran valget i 2013. Regjeringen har ikke klart å binde KrF og Venstre til masta.
Skrevet av Kjell Werner / Ansvarlig Redaktør ANB Publisert:04. juni 2017